Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD)

PMS (Premenstruelt Syndrom) og PMDD (Premenstruell Dysforisk Lidelse) er to tilstander som ofte forveksles på grunn av lignende symptomer, men det som skiller dem er intensiteten av symptomene og i hvilken grad de påvirker livskvaliteten.

PMS er preget av en rekke fysiske og psykiske symptomer som oppstår før blødning i menstruasjonssyklusen. Disse symptomene kan variere i intensitet og omfang fra kvinne til kvinne. De vanligste symptomene inkluderer:

• ømme bryster
• humørsvingninger
• irritabilitet
• og noen fysiske ubehag.

PMDD er en mer alvorlig variant av PMS. Det kjennetegnes av ekstremt sterke psykiske symptomer, som kan påvirke en kvinnes daglige liv i betydelig grad. Dette kan inkludere:

• alvorlig depresjon
• dyp angst
• sterke sinneutbrudd
• forverring av andre sykdommer og lidelser
• utfordringer i nære relasjoner, sosial omgang og arbeidsliv
• og i noen tilfeller, selvmordstanker

Mens PMS-symptomer er vanligvis mer moderate og kan håndteres med livsstilsendringer eller enklere behandlinger, krever PMDD ofte mer spesialisert medisinsk oppfølging og behandling. Det er viktig å kjenne forskjellen mellom disse to tilstandene for å få riktig diagnose og behandling, spesielt hvis symptomene er alvorlige og påvirker livskvaliteten din.

Symptomene oppstår som regel, i lutealfasen av en menstruasjonssyklus. Lutealfasen er perioden mellom eggløsning og menstruasjonsblødningen. Disse symptomene har som kjennetegn å avta 1-3 dager etter blødningsstart, og mange opplever en symptomfri periode frem til neste lutealfase. Er man sterkt plaget kan man merke symptomene allerede i ovulasjonsfasen (ved eggløsning) og at disse symptomene forverres frem mot blødning.

Det er viktig å bemerke seg at symptomene vanligvis ikke viser seg før menarken (som er den aller første menstruasjonen), og har en tendens til å forsvinne under graviditet og etter overgsangsalderen.

Mensturasjonssykluser kan variere, som er en av flere årsaker til at det kan være vanskelig å oppdage en mulig alvorlig form for PMS.

Mistenkes det at man har en alvorlig form for PMS, anbefaler vi at man kartlegger symptomene sine over minst tre sykluser. Merk at ytre faktorer kan være med på å påvirke en syklus. Dette kan være slikt som konflikter i privaten eller på jobb, dødsfall, sykdom, eller sorg. Vurder derfor om en kartlegging bør utvides til flere måneder.

En slik kartlegging er nødvendig, ikke bare for å selv bli bevisst sitt eget symptombilde, men også for å gi tilstrekkelig dokumentasjon i møte med helsepersonell.

Årsakene til PMS (Premenstruelt Syndrom) og PMDD (Premenstruell Dysforisk Lidelse) forblir delvis uklare, og det er fortsatt mye forskning som pågår for å forstå dem fullt ut. Det er en kompleks problemstilling som kan variere fra person til person.

Det har blitt utført studier som antyder at PMS kan være arvelig, noe som betyr at genetiske faktorer kan spille en rolle i følsomheten for å utvikle disse tilstandene. Imidlertid er genetikk bare en del av puslespillet, og det er også andre faktorer som må vurderes.

Tidligere ble det antatt at høy konsentrasjon av kjønnshormonene østrogen og progesteron var hovedansvarlige for PMS og PMDD. Denne teorien har imidlertid blitt utfordret av nyere forskning. Det forskning indikerer er at kvinner med PMDD kan ha en sensitiv reaksjon i hjernen på svingningene i allopregnanolon under lutealfasen av menstruasjonssyklusen.

I lutealfasen øker produksjonen av progesteron — et hormon som spiller en viktig rolle i forberedelsen av livmorslimhinnen for en mulig graviditet. Dette hormonets nedbrytningsprodukt, allopregnanolon, er et stoff som påvirker hjernens signalstoffer, spesielt GABA-reseptorer, som er ansvarlige for regulering av humør og følelser.

Det er altså en sensitivitet til hormoner og ikke en hormonell ubalanse som er årsaken til premenstruelle lidelser.

De fleste kvinner opplever en form for kroppslige endringer før menstruasjon. Omtrent 20 % av kvinner opplever det i en slik grad at det påvirker livskvaliteten. Når det kommer til den mer alvorlige formen av PMS, altså PMDD, er det utfordrende å fastslå nøyaktig forekomst, da denne diagnosen fortsatt er relativt ukjent. Likevel anslår man at omtrent 3-8 % av menstruerende personer lider av PMDD. Symptomene kan debutere når som helst i fertil alder, men diagnosen blir vanligvis stilt når man er mellom 30 og 40 år, etter å ha opplevd symptomer over en lengre periode. Det er også verdt å merke seg at symptomene har en tendens til å bli mer alvorlige og fremtredende med alderen.

For å kunne stille en diagnose for alvorlig PMS eller PMDD, må visse kriterier oppfylles og da er det spesielt viktig å følge en systematisk tilnærming.

Kartlegging av Symptomer
Det første steget er å nøye kartlegge symptomene dine, dette vil du også få beskjed om fra helsepersonell. Hold en dagbok over flere menstruasjonssykluser for å dokumentere når symptomene oppstår, deres varighet og alvorlighetsgrad. Dette kan hjelpe deg og helsepersonell med å få et klart bilde av symptomutviklingen over tid.

Oppsøk Lege eller Gynekolog
Dersom symptomene dine er bekymringsfulle, påvirker livskvaliteten din betydelig, eller du mistenker at du kan ha alvorlig PMS eller PMDD, er det viktig å oppsøke en lege eller gynekolog. De vil kunne vurdere symptomene dine, utelukke andre potensielle årsaker, og veilede deg i riktig retning.

Diagnosekriterier
For å få en formell diagnose, må visse kriterier oppfylles:

• Symptomer skal begynne minst fem dager før menstruasjon.
• Symptomer skal avta innen menstruasjonens fjerde dag.
• Det skal være en symptomfri uke før eggløsningen.
• Symptomer skal vedvare i minst tre sykluser på rad.
• Symptomene skal forringe livskvaliteten, påvirke følelsesmessig velvære, daglige aktiviteter eller sosiale forhold.
• Andre årsaker til symptomene må utelukkes, og en vurdering av den mentale helsen anbefales.

Utredning
Legen din kan utføre en grundig utredning for å utelukke andre medisinske tilstander som kan etterligne PMS eller PMDD-symptomer. Dette kan inkludere blodprøver og andre relevante tester.

Husk at hver persons opplevelse av PMS eller PMDD kan variere, og en grundig vurdering av symptomene dine sammen med medisinsk rådgivning vil bidra til å sikre en nøyaktig diagnose og effektiv behandling.

Behandlingsalternativene varierer avhengig av alvorlighetsgraden av symptomene, og det er viktig å merke seg at behandlingene primært er rettet mot å lindre symptomer, da årsakene til disse tilstandene fortsatt er under forskning og varierer fra person til person.

Livstilsendringer og psykologisk behandling
Livsstilsendringer og psykologisk behandling anbefales ofte som førstelinjebehandling, da de kan ha en positiv effekt på symptomene. Dette inkluderer regelmessig mosjon, kostholdsendringer, stresshåndtering, god søvnhygiene og bruk av kognitiv eller emosjonsfokusert terapi.

Medisinsk behandling
Medisinsk behandling kan være nødvendig for symptomlindring og inkluderer:

• Smertestillende, som ibuprofen, og brukes for smertelindring.
• Diuretika som kan hjelpe mot oppblåsthet og væskeretensjon.
• Kostholdstilskudd som kan bidra til å lindre noen PMDD-symptomer.
• Hormonelle prevensjonsmidler som kan bidra til å regulere menstruasjonssyklusen og lindre symptomer.
• Antidepressiva som kan brukes for å håndtere de psykiske symptomene.
• Kjemisk overgangsalder som kan indusere en midlertidig kjemisk overgangsalder for å kontrollere symptomer.

Kirurgisk alternativ
Kirurgisk fjerning av eggstokkene er sjelden og betraktes som en siste utvei.
Det er viktig å huske at behandlingen kan variere fra person til person, og mange kvinner finner at en kombinasjon av flere av disse behandlingsmetodene er mest effektiv for å lindre symptomene ved PMS og PMDD.